Gjennomsiktige bomullstråder strekker seg gjennom rommet, som usynlige linjer i et glemt kart. Trådene antennes sakte, én etter én, og lyset de avgir beveger seg som ildfluer gjennom mørket. Kanskje historiens løse tråder som gjør det mulig å kaste et blikk bakover i tid, og som her nøstes opp, tres sammen og henges opp i horisontale linjer.

Publikum inviteres inn i et lavmælt, poetisk landskap. Brennende tråder lyser opp rommet og åpner dører til minner, bilder og uventede tanker. Forestillingen, skapt av portugisiske André Uerba, er like mye en installasjon som en koreografi: en sanselig opplevelse der det flyktige får stå i sentrum.

Rundt de brennende trådene beveger femten unge utøvere frå seg – dansestudenter fra Høyskolen for dansekunst (HFSD) og Høyskolen Kristiania. Bevegelsene deres er varsomme, nærmest rituelle. Med en ro som smitter og pusten hørbar i rommet, gir de ikke en ferdig koreografi, men en impuls – et tenningsritual som setter i gang en annen dans: flammens. Her blir kroppen en katalysator for bevegelse i materialet, og den brennende tråden koreografens medspiller. Objekt, kropp og rom flettes sammen til en levende installasjon.

Slik skaper Burn Time en unik lokal forankring i hver ny versjon: verket reiser, men menneskene er lokale. Hver utgave blir en ny oversettelse, i samarbeid med unge utøvere fra stedet det vises – og bærer i seg spor av deres nærvær, pust og rytme.

Burn Time er også et poetisk svar på vår tids behov for bærekraftige kunstneriske praksiser. Med minimalt klimaavtrykk reiser to kunstnere med verket fra sted til sted og skaper nye versjoner sammen med lokale krefter. Forestillingen er et stille, men kraftfullt eksempel på hvordan kunst kan vokse gjennom samarbeid, langsomhet og tilstedeværelse.

Dette er en opplevelse du går inn i – og en demonstrasjon i at skjønnhet kan være et uforfalsket og klart begrep.