Koreograf María del Mar Suárez La Chachi, og sangerinne Lola Dolores, viser oss at flamenco ikke er en stivnet tradisjon, men grenseløst levende. Fullt av attitude, rå nerve og varme.

To kvinner sitter på stoler vendt mot publikum iført joggedresser. De ruller sigaretter, spiser solsikkefrø, og lar blikket gli over rommet. Så, uten forvarsel, tar de tarantoen i besittelse; en av flamencotradisjonens mest nakne og rytmiske stiler. En sangform med røtter i gruveområdene i Almería, født med behovet for å uttrykke seg uten regler, uten akkompagnement – en klagesang sunget rett fra brystet.

I Taranto Aleatorio blir tradisjonen noe helt nytt. La Chachi og Dolores holder fast ved Tarantoens klassiske struktur, men bruker den som springbrett for et eksplosivt eksperiment. Der tilfeldighetene får koreografere.Ingen rekvisitter. Ingen scenografi. Ingen klassisk historiefortelling. Alt bæres fram av de to kvinnene på scenen; deres stemmer, kropper, og det unike samspillet dem imellom. Dolores synger med en kraft som rykker i ryggmargen, mens La Chachi lar kroppen tale med et presist, fysisk språk. Håndbevegelser, rytmiske tramp, små forflytninger – alt i en dialog med sangen, med rommet, med publikum.

Forestillingen bryter ned skillet mellom scene og sal, og det er som vi er med dem på en sliten, røykfylt taverna, der flamencoen ikke fremføres, men oppstår. Og lever.

Taranto Aleatorio får sin Norgespremiere under årets CODA-festival, og inviterer til en rå, intens, humoristisk, og kanskje noe uventet opplevelse. Små gester, spontane reaksjoner, humoristiske blikk; alt er del av en uregelmessig dans, som samtidig er dypt strukturert.

Du trenger ikke elske flamenco for å bli truffet. Taranto Aleatorio er en påminnelse om hva scenekunst kan være når den tør å slippe kontrollen. Når kunstnerne våger å stole på sin egen tilstedeværelse, sin intuisjon - og på sin relasjon til publikum.