Danserne beveger seg lynraskt mellom stiler og uttrykk; fra waacking til TikTok-mimikk, fra synkrone gruppeformasjoner til ironisk selfie-posering. Som en levende feed siterer de klipp og bevegelser fra sosiale medier og lar det virtuelle overføres til det fysiske rommet – til kropp, rytme og pust.
Trailer Park er en høyenergisk og visuelt rik danseforestilling som undersøker hvordan nettets konstante strøm av bilder, videoer og impulser setter spor i kroppen, og i samfunnet. Med et formspråk som veksler mellom det banale og det briljante, det koreograferte og det tilsynelatende tilfeldige, blir scenen en slags fysisk simulering av nettet selv: et sted der alt skjer samtidig, der man blar, scroller og hopper fra det ene til det neste, uten ende.
Verket er skapt av det nyskapende kompaniet tanzmainz ved Staatstheater Mainz, i samarbeid med den München-baserte koreografen Moritz Ostruschnjak, som i flere år har utviklet en særegen metode basert på gjenbruk og gjenkjenning: “Everything is a remix”. Bevegelsesmaterialet i Trailer Park er hentet fra det digitale rom; klippet ut, kopiert og rekonstruert sammen med danserne. Hver av dem bidrar med egne valg og gjør materialet til sitt eget: som et kroppslig DJ-sett der remixen er både form og fortelling.
Forestillingen balanserer et fascinerende dobbeltblikk: den reflekterer over hvordan den digitale samtiden preger våre fysiske liv – men uten moraliserende kritikk. Det handler ikke om å ta avstand fra nettet, men om å oversette dets logikk til bevegelse. Hvordan ser det ut når man danser med ti åpne nettleserfaner i hodet? Hvordan føles det når kroppene, i konstant oppmerksomhetsmodus, begynner å bli slitne? I det utmattede, repetitive og avkledde oppstår kanskje det mest ekte.
På scenen oppstår en intern logikk, som en algoritme gitt fysisk form.
Trailer Park er en forestilling for vår tid: rastløs, sammensatt, tilgjengelig og forstyrrende. Den stiller spørsmål om eierskap, originalitet, oppmerksomhet og utmattelse, og inviterer oss til å kjenne etter hva som skjer med kroppen når det digitale ikke lenger bare er noe vi ser på, men noe vi er inne i.
«Et energisk og nervepirrende tidsåndsverk som både kommer fra ogtaler til vår tid»
– Sanjoy Roy, Springback Magazine