Et stort hvitt lerret rulles ut på gulvet, før 10 barn, bevæpnet med maling, pensler og fargestifter, kaster seg ut i en kreativ og spontan prosess. I sanntid skapes et gigantisk kunstverk - i samspill med energisk jazzmusikk. Inspirert av den legendariske actionmaleren Jackson Pollock, kjent for å male i takt med jazzens rytmer, tar de unge utøverne oss med på en fargesprakende reise som utfordrer grensene mellom dans og visuell kunst.

«Når lerretet heves etter en time, er barna så fargerikt smurt inn at det knapt er mulig å skille mellom kunstnerne og kunstverket. Tanken er vakker.»
– De Morgen

Koreograf Lisbeth Gruwez og musiker Maarten Van Cauwenberghe, fra det belgiske dansekompaniet Voetvolk, tar oss med på en utforskning av grensene mellom dans og billedkunst. Sammen skaper de et rom hvor barnas handlinger ikke bare er en del av verket – de er selve kunstverket.

Til energisk frijazz, beveger og tegner barna fritt og uhemmet, uten voksenstyrte rammer. Musikken, og barnas spontane handlinger former koreografien. Det er ekte, ærlig og rått, med en kraft som smitter over på publikum.

«Jeg tror folk kommer til å se at det er smart at vi gjør dette på egen hånd, uten voksne… Jeg tror de kommer til å elske det»

sier 9 år gamle Ritmic Blue Lara, en av de 10 utøverne i forestillingen.

Hvis frihet hadde en form – hvordan ville den sett ut? WASCO! forsøker å svare på dette spørsmålet, med barnas kropp som lerret, og deres bevegelser som penselstrøk.

«Koreografi betyr egentlig å tegne i rommet. Og det er akkurat det vi skal gjøre nå»
- koreograf Lisbeth Gruwez.